Dette er en fortelling fra sist sommer. Den er todelt. Første del handler om opptakten til hendelsene i bryllupet, hvor jeg knullet bruden før vielsen. Historien er på norsk.

Jeg ble invitert i bryllup til Anette og hennes utkårede Espen. Han er en heldig mann: Anette er et råskinn av ei dame. Hun er vakker, smart, vittig, veldreid og har glimt i øyet. Rett og slett ei drømmedame.
Jeg var invitert som gjest i bryllupet, men skulle også ta bryllupsbildene.
Det hele er litt merkelig. Foruten bruden kjente jeg ingen av gjestene Ei heller brudgommen.
Men jeg kjenner bruden. Vi har jobbet sammen ved et par anledninger. Jeg er fotograf og hun jobber i et større eventbyrå. Det var tilfeldig at vi møttes, hun hadde fått tips om meg fra en venn utenfor firmaet. Jeg jobber freelance og gjør forskjellige oppdrag for mange kunder. Foruten nevnte eventbyrå gjør jeg mest reklame og fashion, samt en del konsertfoto da jeg er en gammel rocker.
Anette og jeg har møttes fra tid til annen de siste to-tre årene. Ikke ofte, men hun ringer hver gang hun skal organisere en fotoshoot. Hun er så fornøyd med arbeidet mitt at hun ville ha meg til å ta bilder i bryllupet sitt. Jeg skulle selvsagt få betalt, og jeg skulle være gjest som alle andre.
Jeg nektet å ta imot penger, men lot meg overtale til å ta bildene. Dette var et års tid i forkant av bryllupet. Jeg kommer tilbake til den gangen hun spurte meg om denne private tjenesten.

Det har alltid vært god kjemi mellom Anette og meg. Jeg vet ikke om jeg kan forklare det. Vi har en flørtete tone, og jeg har ofte lurt på om det bare er vennskapelig flørt for moro skyld, eller om det ligger noe under. Helt siden jeg ble kjent med henne har jeg hatt en drøm om å knulle henne.
Og ofte tenker jeg at det er gjensidig, at hun også ønsker sex. Men så skal man jo være forsiktig så man ikke blir innbilsk. Jeg går ikke rundt og tror at jeg er guds gave til kvinnen.
Jeg er nokså alminnelig. Midt i tredveårene. 180 cm høy og 80 kg. En del muskler, men jeg vil ikke skryte på meg at jeg er veldig muskuløs. Jeg burde nok trent mer.
Jeg har grønne øyne, mørkt hår og et ok utseende. Ikke akkurat Brad Pitt, men jeg har tidvis fått høre at jeg er kjekk. Selv synes jeg at jeg er en ganske vanlig mann med nordisk utseende.
Som mann er det vanskelig å beskrive seg selv i en slik setting uten å tenke på redskapen. Jeg er nokså fornøyd med mine 18 cm. Den er ikke verdens lengste eller tykkeste, men jeg har fått mye skryt for pikken. Damene er fornøyd, så vidt jeg vet. Jeg har i alle fall ikke fått noen klager når det kommer til sex. Jeg har god selvtillit og dét er likeså viktig som å være kjekk og pen, spør du meg.

Anette er 27 år gammel, noen år yngre enn meg selv. Hun har langt lyst hår, knallblå øyne som det er umulig å ta blikket vekk fra. Hun har høye kinnbein, fyldige lepper og perfekte tenner. Anette er ca. 170 cm høy, slank, små pupper, men en fyldig og stram rumpe. Hun er så pen og veldreid at jeg tror mange kvinner blir litt misunnelig. Såpass misunnelig at jeg ved minst to anledninger har hørt andre kvinner kommentere at hun «ikke har så store pupper». Som fotograf, og mann, må jeg innrømme at jeg har lagt merke til det samme. Jeg er glad i bryster, men de behøver ikke være store for å være fine. Jeg har fotografert både frodige kvinner og slanke kvinner, og finner begge deler både sjarmerende og vakkert.
Anette virker å være godt likt av alle hun møter, både menn og kvinner. Jeg tror de fleste faller for henne på grunn av sjarm og utseende. Og det store smilet. Jeg har vel aldri sett henne sur.
Et smil hjelper alltid, og Anette er blid som dagen er lang. Men kanskje skjuler det seg noe mer bak hennes pene ytre? Mon tro om den tilsynelatende så snille piken, ikke har dypere grunn?

Jeg har en mistanke om nettopp det. Det har med kjemien vår å gjøre, Vi finner hverandre i omgivelser fulle av overfladisk pjatt. Hun er nok bedre på å tilpasse seg enn hva jeg er, men jeg tror både vårt vennskap, og den lille gnisten mellom oss, tufter på at vi har felles røtter, som utelukker de andre vi omgås. Hun er fra en småby, og jeg fra østkanten. Vi kommer fra noe annet enn disse overfladiske menneskene som fyller en bransje full av begjær etter penger, makt og oppmerksomhet. Forresten, Anette er glad i oppmerksomhet, så der er vi forskjellige.
Som sagt så har jeg alltid følt at vi har en fysisk dragning mot hverandre. Og jeg tror det er gjensidig. En seksuell spenning som til tider kan virke elektrisk. Når jeg jobber med henne, eller møter henne på ulike bransjefester, blir jeg alltid glad. Når vi snakker sammen er det som om alt hun sier har dobbel betydning. At det alltid ligger en annen mening under overflaten. En kodet beskjed. Jeg tar meg selv i å alltid tolke ting seksuelt. Det har jeg nok alltid gjort. Jeg er en mann som for ofte ledes etter begjæret. Eller tenker med kuken, på godt norsk.
Hennes flørtende vesen gjør meg nokså sikker på at hun vil at jeg skal «misforstå».

Denne flørtingen vår har pågått et par års tid. Lenge var det status quo. Vi småflørtet når jeg jobbet for henne og når vi møttes på fest. Jeg visste at hun hadde en kjæreste, og hun visste at jeg heller ikke var ledig på markedet. Men det var som om det var en uuttalt enighet om at vi kunne bedrive vårt lille spill. Det gav en spenning i livet som ikke skadet noen. Selv om mange sikkert er uenig og vil karakterisere det hele som uanstendig oppførsel med tanke på våre partnere.
Selv unnskyldte jeg meg med at vi ikke gjorde noe galt. Vi hadde jo aldri vært fysisk, og når alt kom til alt, hadde jeg ikke noen bevis for at det var noe mer mellom oss en en god kollegial tone. Kanskje flørtet hun sånn med alle? Kanskje jeg bare innbilte meg det hele?

Denne unnskyldningen falt sammen som et korthus for halvannet år siden.
Etter et vellykket event, ble jeg bedt på en fest for alle involverte. Jeg kom sent grunnet etterarbeid med bildene, og når jeg først kom, var festen i full gang. Maten var ryddet vekk og folk hadde drukket tett. En av kvinnene som jeg kjenner, var så full at hun ikke klarte gjøre rede for seg.
Hun flørtet vilt med alle. De digre brystene hennes holdt på å falle ut av kjolen. Jeg prøvde å hilse på henne, men hun greide ikke kommunisere. Kanskje hadde hun fått i seg noe annet enn champagne, det er jo ikke uvanlig på slike fester.
Jeg tok meg en øl som stod i en champagnekjøler. Det var kun disse små flaskene med Corona å oppdrive, ikke min favoritt, men det fikk gå.

Jeg gikk rundt i lokalet med ølen og lette etter Anette. Det var hun som hadde invitert meg og jeg hadde ikke sett henne på en stund. Jeg så et par andre jeg har jobbet med, men ingen jeg gadd prate med. Som den gamle rockeren jeg er, passer jeg ikke helt inn på slike fester. I denne bransjen er det nuet som gjelder, hva som er hot akkurat nå - eller enda bedre - hva som kommer til å bli det i morgen. Alle skal vise seg frem og det prates mye bullshit.
Jeg kunne spilt med, latt som om jeg var interessert i dem, men jeg gadd ikke. Jeg var kun interessert i Anette. Så der stod jeg som en ensom ulv, i mine jeans og T-skjorte med rockeband-motiv. Jeg hadde riktignok en dyr, sort blazer over, så ingen kan si at jeg ikke forsøkte å tilpasse meg omgivelsene.
Jeg blir brått revet ut av mine egne tanker idet en kvinne i alt for høye hæler faller om utenfor dametoalettet. Jeg vurderer å hjelpe, men ser at en av de kvinnelige bartenderne tar ansvar. Snart er det to dørvakter som forsøker å stable henne på beina mens bartenderen ringer etter ambulanse. Kvinnen i de høye hælene og det korte skjørtet er bevisstløs. Enten har hun vært på toalettet og dratt ei stripe kokain, eller så har hun drukket for mye på tom mage.
Jeg rekker ikke tenke mer på saken før jeg kjenner en varm kvinnehånd ta om meg bakfra.
«Der er du jo, jeg trodde ikke du gadd komme»
Det er Anettes fløyelsmyke stemme. Hun står så tett på meg at jeg kan kjenne den varme pusten mot øret. I kaoset som oppstår rundt den besvimte kvinnen, er hun helt rolig.
Jeg snur meg mot henne og smiler. «Det er visst her det skjer» sier jeg ironisk.
Anette løfter øyenbrynene oppgitt og mumler noe om at hun skjønte hvor det bar. Jeg får ikke med meg alt på grunn av bråket fra musikken og de andre gjestene, men lar meg villig lede når hun trekker meg vekk fra oppstyret.

Vi går til en krok i den hippe baren hvor hun kollegaen med de store puppene er minst like desorientert som når jeg kom. Vi hilser på noen venner og bekjente av Anette og hun presenterer meg. Jeg blir nødt til å ta en høflighetsprat med et par av de som står der og nipper drinker. Av og til ser jeg mot Anette som prater med ei venninne. Innimellom ser hun på meg og smiler.

Etter litt tid roper hun på meg og jeg kan endelig unnskylde meg og går bort til henne. Det er ikke et sekund for tidlig. Jeg blåser i aksjekursene til han med sleiken og den meksikanske hunden til hun som jobber i reklamebyrå. Ikke tror jeg at de har bruk for en fotograf heller.
Anette introduserer meg for ei venninne som heter Kristin. Også hun er blondine som Anette. Kristin er både pen og blid som vår felles venn. Hun har fin figur. Kanskje litt større enn Anette, men ikke tykk. Vi hilser og prater. Kristin viser seg å være en venninne fra studietiden og jobber i et konsulentfirma. Jeg forstår raskt at Kristin gjerne vil ha Anette til å søke på en stilling som skal utlyses der. Anette virker å være interessert. Det er ingen god nyhet for meg.

Jeg går for å kjøpe en drink til damene og meg selv. To Mojito og en Jack and Coke.
«Selvsagt drikker du som Lemmy» sier Anette og peker på Motörhead-skjorta mi. Jeg smiler til henne og kjenner at jeg synes denne dama er kul som vet sånne ting. Ingen andre i lokalet sitter på denne typen kunnskap. I deres øyne er jeg nok en raring som hører på 30 år gammel rock, framfor å orientere meg om det neste nye på musikkfronten.
Flere mennesker kommer bort til bordet. Jeg kjenner dem ikke og bryr meg heller ikke om å gi de en sjanse. Jeg er hypp på å prate med Anette, men hun er opptatt med Kristin. Jeg tenker at det er synd hvis Anette bytter jobb for da har jeg ikke lenger noen grunn til å møte henne. Vi treffes jo kun på grunn av jobb. Jeg henter nye drinker uten at noen har oppfordret meg til det. Jentene smiler og takker. Jeg drikker whiskyen mens jeg ser på de mange idiotene som prøver å overgå hverandre i sin higen etter å bli hørt og sett. Kristin går på do og endelig snur Anette seg mot meg.

«Nå, rocker, kjeder du deg?» Hun smiler. Jeg tenker tilbake på en gang Anette fortalte meg at hun elsker rockere og at hun i sin ungdom pleide ha kjærester som spilte i band. Hun sa det som om hun fortsatt elsker rockere, til tross for at denne Espen er av et helt annet kaliber. Han virker å være en kjedelig dresskledd kontorist, spør du meg. Anette har ofte hintet om sin ville ungdom.
«Men svar da» sier hun med et smil og jeg river meg løs fra grubleriet og svarer at jeg ikke kjeder meg. «Ikke når du er tilstede». Hun smiler sitt søte smil.«Spennende med den jobben, har du bestemt deg?»
«Nei, jeg vet ikke riktig. Det er bra betalt, men...» Hun sier ikke noe mer. Hun vet hva jeg tenker. At det blir en slutt på denne lille flørten som har gitt farge til en ellers grå hverdag.

«Du, jeg skal gifte meg neste sommer» sier hun med et stort smil. Jeg vet jo at hun er forlovet, men jeg blir likevel litt overrasket. Jeg gir henne en klem. «Gratulerer!» sier jeg med innlevelse.
«Og jeg lurer på om jeg kan spørre deg om noe?». Hun fortsetter før jeg rekker å svare. «Kunne du tenke deg å ta bilder i bryllupet?». Hun smiler entusiastisk mot meg og jeg vet at det er et oppriktig ønske. «Eh, det vet jeg ikke... En ære å bli spurt altså, men jeg er ingen bryluppsfoto...»
Hun avbryter meg. «Jeg vet det. Nettopp derfor vil jeg ha deg. Du er så flink og jeg vil heller ha deg enn en bryllupsfotograf som vi ikke kjenner». «Det blir mer personlig da».
«Tja, kanskje... Neste sommer sa du? Det er jo lenge til.» repliserer jeg. «Over et år. Nesten halvannet».

«Det blir så bra. Vi skal leie en stor herregård og inviterer bare venner og familie. Ja du skal være gjest altså» sier hun. «Men du får selvsagt betalt...».
«Nei, ikke snakk om» avbryter jeg henne. Det kunne ikke falt meg inn å ta betalt for den jobben.
«Selvsagt skal du ha betalt» fortsetter hun før jeg forklarer at jeg ikke vil ta betalt for det. «Det er jo jobben din». «Nei, ikke å ta bryllupsfoto» svarer jeg.
«Jeg gjør det ikke hvis jeg får penger, men jeg kan gjøre det som en vennetjeneste».
Hun omfavner meg og er tydelig glad. Kristin kommer tilbake og Anette forteller nyheten om bryllupsfotografen. Det er tydelig at de har snakket om dette og hun var spent på hva jeg skulle svare. Jeg går for å pisse.
Når jeg kommer tilbake er Kristin borte og Anette forteller at hun gikk for å treffe typen.

«Vil du ha en ny drink?» spør jeg. «Nei!». Hun ser seg rundt i rommet og det blir liksom litt merkelig stille. Jeg prøver å komme på noe lurt å si for jeg er redd jeg kjeder henne.
«Kom!» Hun tar tak i meg med den ene hånda si og napper med seg veska med den andre. Så går hun mot garderoben og henter ut jakken sin.
«Jeg vet om en kul cocktailbar i nærheten som du vil like».
Jeg gir garderobemannen en lapp og får skinnjakken min i retur. Vi går ut i vinterkulden. Det er siste rest av kong vinter før våren setter inn. Minusgradene holder et iskaldt grep om hovedstaden.
Jeg spør om hun vil låne jakken min. Anette tar tak i armen min og vi løper over veien. Drosjene suser forbi. Jeg er på bortebane her i finansdistriktet på vestkanten. Anette løper inn ei gate. Det er tydelig at hun vet hvor vi skal.

Jeg har aldri sett denne baren før. Den er godt synlig der den ligger på bakkeplan med store vinduer fra gulv til tak og med et eksotisk, nesten karibisk interiør. Bartenderen er en svær fyr med lange dreads. Han og Anette hilser. Han gjenkjenner henne helt klart. «Hva vil du ha?» spør hun med et smil. Jeg ser på flaskene bak bartenderen. Jeg får øye på ei flaske cachaça og lander på Caipirinha, den brasilianske nasjonaldrinken servert med lime. Anette bestiller to og nekter å la meg betale.
«Det er mye triveligere her, ikke sant?» Jeg nikker bekreftende. Det er ikke så mange mennesker, og de som er i lokalet er nokså ulike. Det er lettere å føle seg tilpass her.
«Bryllup er svære greier» sier jeg. Anette forklarer innlevende om alt hun har planlagt. Alt skal være perfekt. Kjolen, lokalet, bryllupskaka, maten.
Jeg vet fra vårt samarbeid at hun er perfeksjonist. «Og nå har jeg landet den fotografen jeg ønsket også» sier hun med et smil. Vi skåler. Hun lovpriser arbeidet mitt, og jeg blir nærmest pinlig berørt. Jeg er ikke av den skrytete sorten, men setter selvsagt pris på fornøyde kunder.
«Du liker ikke ros du» sier hun, mens hun forklarer at vi er veldig forskjellig sånn. Jeg vet hun har rett. For hun elsker oppmerksomhet. Hun liker å være midtpunktet både på jobb og fest.
Hun er opptatt av seg selv og hvordan hun tar seg ut. Som så mange andre kvinner og menn i vår generasjon, projiserer hun sitt perfekte liv på sosiale medier. Jeg vet det for jeg følger henne både på Facebook, Twitter og Instagram. Gjennom jobben sin prater hun ofte for store folkemengder, og hun nyter det. Hun elsker blikkene.

Selv er jeg ikke noe glad i oppmerksomhet. Når jeg jobber og det er hundrevis av mennesker tilstede, har jeg heldigvis kameraet som et skjold mellom meg og dem. Anette trenger ikke noe skjold. Hun vil bli sett. Hun elsker at alle ser på henne. At menn spiser henne med blikket. At kvinner kan bli sjalu er som en slags motivasjon for henne. Hun er for meg en gåte.
Jeg har av og til tenkt at hun kanskje er litt ekshibisjonistisk.
Ekshibisjonistisk? Ekshibisjonist? Tanken tenner meg. Jeg sitter i baren og drikker med ei deilig dame som elsker å bli sett. En kvinne som tilsynelatende lever et perfekt liv, men som har noen mørkere sider som hun undertrykker. Det er vel derfor hun søker til meg?
«Hallo!» Hun ser spørrende på meg. «Sorry, jeg falt ut et øyeblikk» unnskylder jeg meg.
Anette bestiller to nye drinker. Jeg har ikke fått med meg at Anette var tom. Jeg drikker siste slurken og betaler rastafarien for de nye drinkene.

«En tier for tankene dine» sier hun og ser flørtende på meg. Jeg sier ikke noe, ser bare på henne. Hun er så pen. Og jeg er så glad for at hun er min en stakket stund. I dette øyeblikket er det bare Anette og meg. Hun har valgt å sitte her med meg framfor å feste med de andre.
Hun kunne gått hjem til sin forlovede, men hun valgte å bli. Hun smiler enda mer nå.
«Hva tenker du på?» sier hun leende. «Deg!» svarer jeg kort. Hun smiler.
«Jeg tenker at han kjæresten din er heldig». Hun setter seg nærmere meg, med rumpa helt ytterst på den høye barkrakken, så knærne våre møtes. «Ja det er han» sier hun selvbevisst.
«Og snart er jeg hans, for alltid».
«Til døden skiller dere ad» svarer jeg med et skjevt smil. Kneet hennes brøyter seg veg inn mellom lårene mine. Hun kommer nærmere og jeg kan kjenne den klamme pusten hennes mot leppene mine.

Jeg ser på henne og hun ser på meg. Vi har aldri vært så tette. Kneet er helt oppe i skrittet mitt nå. «Jeg kommer til å savne deg» sier hun mens hun ser meg dypt inn i øynene.
«Du tar den jobben» konstaterer jeg lakonisk. Hun svarer ikke, men bøyer seg frem og kysser meg på leppene. Jeg gjengjelder kysset. Hun har myke lepper. De er nydelige. Jeg har alltid beundret den vakre munnen hennes. Fyldige lepper, særlig underleppen, og en amorbue på overleppen.
Vi har aldri kysset tidligere. Leppene føles like deilige som de ser ut. Vi gir faen i omgivelsene. Bartenderen, de andre gjestene, ingenting betyr noe. Det er bare oss to i hele verden nå.
Jeg vet at alkoholen er med på å ta vekk alle bekymringer. Jeg har vært her så mange ganger tidligere i livet. Damer, krangling, slåssing... Alt som er galt har en tendens til å skje hyppigere når jeg drikker. Men så blir livet så mye morsommere også.

Vi kysser dypt i noen øyeblikk før jeg fører tungen inn i munnen hennes. Hun blir yrere, sitter urolig på stolen, hendene stryker over lårene mine, opp til armene. Vi kliner. Gir blaffen i alt og alle.
Så tar vi en pause. Trekker pusten. Hun smiler. Jeg smiler tilbake.
«Det var godt» sier hun. Jeg nikker bekreftende. Ingen av oss nevner at det er feil. Ingen spør om vi egentlig burde gjøre dette. Anette bestiller en ny runde hos bartenderen som ikke bryr seg om at vi sitter og kliner. Han har vel sett det meste.
Selv har jeg gjort «slemmere» ting enn å kline inne i en bar. Tanken på de gangene jeg har fingret damer som har sittet på barkrakker akkurat som disse, gjør meg ikke mindre kåt.
Anette merker nok bulen i buksene mine der hun sitter og stryker meg på lårene, mens hun stirrer meg inn i øynene. Jeg løfter opp haken hennes og kysser henne på leppene. Hun tar meg på pikken, utenpå jeansene. Klemmer lett. Kommenterer tilstanden lavt og blunker til meg.
Bartenderen kommer med drinkene og sier det er siste servering før han stenger. Jeg har ikke sett på klokka hele kvelden. Tiden står stille sammen med Anette.

Jeg drikker en stor slurk av den søt-syrlige sukkerrørs-drinken. Det har blitt en del sprit i løpet av kvelden. Anette tar en sipp av glasset, så bøyer hun seg mot meg og våre lepper møtes igjen. Men denne gangen klemmer hun leppene sammen og spruter drinken inn i munnen min. Hun ler.
Jeg ser på henne og kan ikke la være å smile. Latteren sitter løst og praten går lett. Hun forteller nok en gang at hun liker rockere som meg og om sine ekskjærester. Så sier hun noe jeg biter meg merke i.
«Jeg vet ikke om Espen er mann nok for meg». Jeg svarer ikke, ser bare på henne i håp om at hun skal fortsette. Det ser ut som hun tenker. «Han er verdens søteste, og snill... Jeg elsker ham»
hun stopper et øyeblikk, jeg tar en ny slurk uten å vike blikket. «Men han er ikke som deg».
«Du trenger en som kan ta deg» sier jeg. Hun ser på meg. Smilet er borte.
«En mann som ikke bare ser ditt søte ytre, men som ser ditt virkelige jeg». Anette trekker sagte pusten mens hun bare ser på meg. Jeg tror jeg vet hva hun er laget av. Hva hun bærer inni seg, men aldri forteller til noen. Jeg har selv indre krefter som jeg må bekjempe for å gjøre det såkalte rette. Jeg har alltid hatt det, og tror Anette har det på samme måte.

«Du er mer enn det folk ser. Du er en villkatt, du trenger å bli satt på plass». Jeg tar sjanser nå, det får bære eller briste. Vi kommer uansett ikke til å ha mye kontakt fremover, så jeg gambler på at hun ikke blir sint. «Utenpå er du en rosa prinsesse, og du kommer til å bli kjempefin i brudekjole, det er ikke det...» Jeg tar en pause mens jeg prøver å lese reaksjonen hennes. Det er umulig, hun avslører ingenting. Jeg fortsetter med avmålt stemme, ikke hviskende, men lavt nok til at ikke de andre skal høre det. «Men innerst inne er du en liten knulledukke. Som trenger å fylles med kuk».
Dette er point of no return. Enten får jeg meg en ørefik, eller så får jeg pule henne.
Anette får små rykninger idet jeg uttaler ordet knulledukke. Vemmes hun, eller ble hun kåt?
Hun bøyer seg fram mot meg, griper meg rundt hodet, holder meg hardt i håret før hun biter meg i underleppa. Det gjør vondt. Hun er tydelig kåt.

«Du er et lite ludder...» Jeg rekker ikke si mer før hun begynner å råkline med meg. Hun hopper opp i fanget mitt og klarer ikke sitte stille. Hun aker seg rundt oppå meg og det er tydelig at hun er kåt som ei tispe i løpetid.
«Hei, hei, hei...» Det er bartenderen som har fått nok av showet. Jeg reiser meg og Anette henger fast om halsen på meg. Med hendene griper jeg både veska hennes og begge jakkene som henger foran bardisken, Anette anfektes ikke av noe. Jeg bærer oss begge mot ytterdøra og skyver opp glassdøra. Vi strener ut i kulda og jeg går noen meter, fortsatt med Anette hengende fast. Hun biter meg i nakken og kysser meg på halsen. Det er vanskelig å orientere seg med en villkatt hengende fast som blokkerer utsikten. Vi ender med et brak inn i en glassfasade like i nærheten. Ruten holder. Jeg slipper jakkene på bakken og tar tak i henne med krevende hender. Klemmer på rumpa hennes, mens jeg kysser henne hardt, nesten for hardt, for idet samme slår vi tennene våre sammen. I refleks trekker hun hodet bakover og stanger hodet i glassruten. Jeg må le, men spør samtidig om det går bra. Hun svarer ikke. Jeg løfter genseren hennes opp og biter i den høyre brystvorten som stritter i kulden. Det er første gang jeg ser puppen hennes. Hun bruker ikke BH, hun trenger ikke det. Jeg synes det er sexy med damer som går uten. Små pupper som ikke skjules bak unødig stoff. Jeg gnir henne i skrittet samtidig som jeg kysser og suger brystvorten, lar tungen glir rundt og biter igjen. Hun river hodet mitt bakover etter håret.

Så løsner hun grepet beina har om hoftene mine og hun lander på bakken. Hun tar grådig tak i kuken min utenpå buksene og åpner beltet og smekken i en fei. Jeg får ikke gjort sukk for meg før hun har tatt ut den stive pikken og begynner å dra i den. «Wow» sier hun. Jeg tar det som et kompliment. Men det er minusgrader og jeg er redd den skal bli slapp av kulden.
Anette runker meg begjærlig og setter seg på huk. Hun er tydelig fornøyd og åpner munnen. Så fører hun tunga bort til den og jeg kjenner den varme pusten mot penis. Jeg ser den varme luften, frostrøyken er tydelig. Vi står ute på gata, midt på natta med masse fulle mennesker på vei hjem, og biler og nattbusser som farer forbi. Noen må jo se oss. Jeg håper de ikke tar bilder. Det er jo problemet i dag, hvor alle har kamera på telefonen hvor enn de går.

Anette bryr seg ikke om de forbipasserende og jeg enser dem nesten ikke selv idet hun tar meg inn i munnen. Så deilig. Halve pikken er inne i den varme munnen hennes og hun fører tunga rundt den. Hun bruker masse spytt og hun trekker pikken litt ut og så inn igjen mens hun lager oppmuntrende lyder. «Mmm...»
Dette er så fantastisk rått. Å stå å bli sugd av verdens deiligste dame på åpen gate.
Hun begynner å runke meg mens hun suger. Telefonen hennes ringer. Faen, det er sikkert typen som lurer på hvor hun er. Hun tar den ikke, men fortsetter å suge meg.
Nå går hun dypere. Kan hun ta hele pikken? Det har jeg ikke opplevd ofte. Det har hendt, men som regel har jeg blitt for ivrig og jenta har begynt å hoste eler fått brekninger. Jeg vet ikke hvorfor det tenner meg så at dama tar den deepthroat, men det er nå en gang sånn at jeg digger det.
Anette viser seg å være en av disse rå damene som elsker å gi mannen nytelse. Hun ser opp på meg idet hun trekker munnen bakover og slipper kuken ut i kulden. Jeg smiler fornøyd til henne. På ny tar hun pikken inn i munnen. Hun gaper over nesten hele kuken nå. Det er nesten en perfekt deepthroat.

Telefonen ringer på ny. Hun enser den ikke men fortsetter behandlingen. Jeg sier at vi må ta en pause, eller så kommer jeg. Hun viser ingen tegn til å roe ned og jeg gjentar oppfordringen. Jeg vil jo spare på kruttet så jeg kan pule henne. Jeg vil jo kjenne fitta hennes rundt kuken min.
Anette fortsetter. Verken mine ord eller telefonen later til å påvirke henne. Hun setter opp tempoet.
«Hei, jeg kommer hvis du ikke roer ned». Anette runker meg hardt og fort mens hun suger den ytterste delen av pikken. «Stopp Anette! Jeg skal pule deg for faen». Jeg tar tak i håret hennes for å løsrive meg, men hun stopper ikke.
Mobilen ringer igjen. Jeg kjenner at det er like før jeg kommer. På en måte er det deilig, for jeg vil gjerne komme over ansiktet på henne. Eller kanskje i munnen? Hun svelger sikkert.
På den annen side så vil jeg ikke at det skal ende her. Jeg vil knulle henne. Føre pikken min inn i hennes aller helligste. Kjenne henne klemme de indre musklene rundt pikken min. Hvor deilig hadde det ikke vært å fylle henne med sæd?
Jeg klarer ikke mere. Jeg eksploderer snart, det er ingen vei tilbake. Anette runker meg helt vilt og suger på kukhodet. Hun er konsentrert og puster tungt. Å få meg til å komme virker å være det viktigste i verden for henne akkurat nå. Jeg er i himmelen. Med hendene hardt om hodet hennes støter jeg inn i munnen hennes. Jeg kjenner det kribler ifra ballene. Den velkjente følelsen av sæd som skytes ut fra pungen.
«Nå kommer jeg» brøler jeg til henne og kjenner at det pumper sperm ut av kuken.
Jeg holder henne fast etter håret og sender første ladning ned i ganen på henne. I refleks trekker hun hodet tilbake og neste stråle lander delvis over ansiktet på henne. Nå ville mange jenter blitt sure og trukket seg unna, men Anette gaper på ny over pikken, mens hun stønner oppmuntrende. Jeg fortsetter å komme i munnen på henne mens hun suger meg. Verden har stoppet opp.

Anette er rå. Hun stopper ikke før tanken er tom. Så ser hun opp på meg med et stort, lurt smil og munnen full av tykk, gulhvit sæd, før hun svelger. Hun reiser seg opp og jeg pakker bort pikken. Faen så kaldt det er, det har ikke slått meg før nå.
Anette smiler. Hun er søt der hun står med litt sæd på kinnet. Jeg tørker det bort. «Takk!» sier jeg, blidere enn noen gang. Hun sier ikke noe, bare ser på meg med det lure smilet sitt og strekker seg etter jakken. Det er bikkjekaldt. Selv har jeg ikke merket kulden fordi jeg var så kåt, men nå som pungen er tømt, kjenner jeg den bitende vinterkulden. Hun må jo ha fryst tenker jeg. «Du fryser?» Hun svarer ikke. Jeg vet ikke hva jeg skal si. Hun ser seg om på veien, antakelig etter en drosje. «Skal vi dele en taxi?» spør jeg, men får ikke noe svar. Telefonen ringer igjen. Hun tar den ikke nå heller, men veiver etter en drosje som passerer. Den stopper ikke.
Det kommer en ny drosje og vi vinker begge til den. Taxien stopper og Anette hopper inn.
«Får jeg se deg igjen?» Det eneste svaret jeg får er et slengkyss idet drosjen kjører avsted.

Tilbake står en glad mann. Jeg ser meg rundt. Har noen sett oss? Det er ikke mange menneskene å se nå, men vi har jo holdt på en stund. Jeg er småfull, lykkelig og samtidig tom. Jeg er redd jeg ikke får se henne igjen, men også glad for den stunden vi hadde sammen.
Jeg lurer på om vi har blitt sett av noen vi kjenner? Om noen har tatt bilder av opptrinnet? Hva skal jeg si til henne jeg er sammen med hvis bildene dukker opp? Det er umulig å benekte bilder. Hvorfor ble Anette så rar? Hvorfor sa hun ingenting? Hvorfor ville hun ikke pule? Var det fordi kjæresten ringte? Var det bondeanger? Hun kunne avbrutt alt, men hun lot meg få full nytelse.
Er det mindre utroskap for henne å bare suge en mann, enn å gjennomføre et samleie? Med blandede følelser praiet jeg en taxi og kjørte hjem.

I ettertid hørte jeg ikke mer fra Anette. Jeg tok heller ikke kontakt. Jeg så på sosiale medier at hun skiftet jobb. Som ventet.
Jeg regnet ikke med å høre mer fra henne. Jeg tok det for gitt at det ikke ble noe av bryllups-fotograferingen. Hun måtte nok velge en annen til jobben etter vårt siste møte.
Men så en dag på høsten fikk jeg en telefon. Det var Anette. Jeg ble glad og svarte umiddelbart. Hun spurte om jeg husket at vi hadde snakket om bryllupet og om jeg hadde bestemt meg. Jeg svarte at det husket jeg og at jeg allerede hadde takket ja, så lenge det ikke var penger i bildet. Hun foreslo nok en gang å betale meg, men insisterte heldigvis ikke for lenge.
«Takk, da har vi en avtale da» sa hun. «Ja, hvis du er sikker på at du vil bruke meg?» sa jeg. Selvsagt ville hun det, hvorfor ikke, lurte hun. «Du jeg beklager det som skjedde...» begynte jeg. Hun avbrøt «Det er ingenting som har skjedd» sa hun, og jeg lot det ligge.
Vinteren gikk og det ble på ny vår. Jeg fikk en invitasjon i posten som bekreftet at bryllupet skulle være midt på sommeren. Fotografiet på invitasjonen var en selfie som Anette hadde tatt av seg selv og hennes utkårede. Det var et godt foto, hun er jo så nøye, det er bare å se på Instagram-kontoen hennes.
Jeg var meget spent på hvordan det skulle bli å møte den vordende brudgommen. Og ikke minst, hvordan det skulle bli å treffe Anette igjen. Lite visste jeg da hva som ventet meg.

Fortsettes.